Fra Gilgamesj-fortellingen

Gilgamesj skal ha vær konge i bystaten Uruk (som lå i dagens Sør-Irak) en gang mellom 2750 og 2600 f.Kr. Gilgamesj-fortellingen var opprinnelig flere muntlige fortellinger som ble samlet og skrevet ned ca 2000 år f.Kr. Sumerisk kileskrift på leirtavler var førsteutgaven av historien om Gilgamesj. Dette regnes for å være et av verdenslitteraturens eldste storverk og har påvirket seinere historiske tekster. Vi går inn i beretningen der Gilgamesj møter menneskets stamfar, Utnapisjtim.

 

Oppgave

  1. Hva handler teksten om? Beskriv kort med egne ord.
  2. Kjenner du historien fra andre tekster?
  3. Gilgamesj-fortellingen har mytiske trekk. Hva menes med et? Hvorfor var myter viktige i oldtidens samfunn?
  4. Tror du ”den store flomflod” noen gang virkelig har skjedd?
 

Kilde

Utnapisjtim forteller:

En hemmelighet skal jeg røpe for deg, Gilgamesj. I Sjurripak ved Eufrat, i den gamle by, satten gang en sammen de gamle guder og rådet til den store stormflod.

Der var Anu, deres far. Der var den tapre Enlil, rådsmannen,og sendebudet Ninurta, og Ennugi, høvdingen. Også Ea, visdomsguden, satt blant dem.

Han visket gudenes ord til min (altså Utnapisjtim) hytte: ”Rørhytte, rørhytte, husvegg hør! Du mann fra Sjurripak, sønn av Ubar-Tutu, riv ned dette hus og bygg et skip! Gi fra deg ditt gull og ditt gods, og berg heller livet og sjelen! Ta med deg om bord av all jordens sæd. Gjør båten like lang som bred, og legg den ved vannets bredd.”

 Alt hørte jeg, og jeg sa til Ea, min herre: ”Herre, jeg priser ditt bud, og skal sette det i verk.”

(…) Den syvende dag var skipet ferdig. Mitt gull og sølv og alt mitt gods lastet jeg i det, og alt jeg eide med liv i seg. Hele min slekt lot jeg gå om bord, og markens dyr, de tamme og de ville.

(…) Tiden var inne. Mørkesprederen sendte voldsomt regn. Jeg gav akt på været. Det var fryktelig å skue, og jeg gikk om bord og stengte luken (…)

Seks dager og seks netter jog stormbølgen fram. Den syvende dagen holdt den inne med sitt krigerske angrep. Jeg så ut på været. Alt var stille, og menneskeheten var blitt til leire. (…)
Den syvende dagen slapp jeg en due av sted.  Duen fløy bort, men kom tilbake. Den snudde, for den fant ikke sted å hvile. Da slapp jeg en svale av sted. Svalen fløy bort, men kom tilbake. Den snudde, for den fant ikke sted å hvile. Da slapp jeg en ravn av sted. Ravnen fløy bort og så vannet var sunket. Den fant føde, den skrek og kom ikke tilbake.(…)

 (Fra Gilgamesj. Cappelen 1996.)

 

Oppgaver

Fra Gilgamesj-fortellingen
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 24.08.2007

© Cappelen Damm AS