Om å "bøte" loven

Oppgave

1. Hvilken norsk middelalderkonge knyttes særlig til utvikling av lover.

2. Bruk teksten til å forklare hvorfor han fikk dette navnet.

Kilde

Åpningsordene i Gulatingsloven:

Loven var ikke noe man ”skapte” i norsk middelalder. Loven var noe man ”fant”. ”Loven” bestod nemlig ikke bare av det som var skrevet ned som lov, men var en samlebetegnelse for det som var rett - i betydningen moralsk riktig. Denne retten – tanken om hva som er riktig og godt – var den skrevne loven bare et ufullkomment avtrykk av. Retten var egentlig hva folk mente var riktig, og den var nedfelt i det vi kaller sedvanen – det som var god og utbredt sed (skikk). Derfor kan man langt opp i tiden oppleve at norske bønder protesterte mot nye lover fordi de ikke var ”riktige”. De stred mot deres rettsfølelse. Slike protester henviste gjerne til ”Hellig-Olavs lov” som rettesnor. Det sier noe om hva som var fundamentet for folks rettsfølelse: retten var gammel, og den hadde hellig opphav. Dette innebar at det ikke bare var å vedta ny lov. For at en lov skulle bli akseptert måtte den være i samsvar med folks rettsfølelse. Derfor ble ikke lov skapt, men den ble bøtet, slik man bøter – i betydningen reparerer eller forbedrer – et garn.

Fra åpningen av Gulatingsloven:

" Det er opphavet til lovene våre at vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Krist om godt år og fred og om det at vi kan holde landet vårt bosatt og landsherren vår lykkelig. Han være vår venn, og vi hans, og Gud venn til oss alle”.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 14.05.2007

© Cappelen Damm AS