Sverre og fylla

Våren 1186 var kong Sverre i Bergen. Da var det en mengde handelsskip i byen fra mange land. Tyskerne hadde med seg vin som de solgte billig og i store mengder. Slik skaffet de seg penger til å kjøpe fisk og smør, som de kunne selge videre. All den billige vinen førte til enormt med fyll, slåsskamper og plutselig død for mange menn. Sverre tok tak i situasjonen og holdt en tale til folket.

Kong SverreKong Sverre

 

 
 

Oppgave

 

  1. Redegjør for hva slags kilde dette er, og gi en kildekritisk vurdering av den (tips. Les om Sverre på side 241 i læreboka
  2. Hvordan blir kristendommen brukt som argument i teksten?
  3. Bruk kunnskapene dine fra norskfaget og skriv en kort argumentasjonsanalyse av talen

Kilde

Talen mot drukkenskap i Sverres saga

Vi vil takke alle engelskmenn som kommer hit og bringer med seg hvete og honning, fint hvetemel eller klede, og vi vil takke dem som har ført hit lerret eller lin, voks eller kjeler. Vi vil også nevne dem som er kommet fra Orknøyene eller Hjaltland eller Færøyene eller Island, og alle dem som har fraktet hit slike ting som vi ikke kan unnvære og som er til nytte for landet. Men tyskerne som er kommet hit i stort antall og med store skip, og tenker å frakte bort herfra smør og skrei, som det er til tap for landet å miste, og i stedet kommer med vin som folk har lagt seg til å kjøpe, både mine menn og bymenn eller kjøpmenn - om dem vil jeg si at det er kommet mye vondt av handelen deres, og ikke noe godt. Mange har mistet livet på grunn av den, noen har mistet lemmer, noen vil bære andre mein hele sitt liv, og noen har fått stygg medfart, blitt såret eller slått, og denne overdrevne drikkingen er skyld i det. Jeg gir tyskerne stor utakk for deres ferd. Og hvis de vil beholde liv og gods, skal de komme seg vekk herfra. De har ikke noe å gjøre her hos oss eller i vårt rike.
    Dere bør tenke over hva overdreven drikking fører med seg, hva den utretter og hva den ødelegger. Det første er det som er minst å rekne for, at den som slår seg på drikken forlater alt nyttig arbeid og får i stedet drikken og dens følger, mister og ødelegger alt han eier. Han blir ussel og nødstedt og fattig hvis han ikke holder opp. Den andre lasten som drikken fører med seg, er at den ødelegger hukommelsen helt, en glemmer også det en burde huske. Det tredje er at en får lyst til å gjøre alskens onde ting, en er ikke redd for å ta gods eller kvinner med urette. Den fjerde følgen av drikk er at den egger mannen til ikke å finne seg i noen ting, verken ord eller handling, men gjengjelde alt dobbelt så ille som det var gjort. Dessuten egger den til å leite fram vondord mot dem som ingenting galt har gjort. Det følger også med drikken at en sliter ut kroppen sin så en ikke tåler stort når det røyner på, en blir matt av nattevåk, ødelegger blodet i alle lemmer, spiller det til vanhelse og ødelegger hele sin helbred.
    Og når det er gått så sørgelig at øldrikkingen har ødelagt all ens eiendom og helse og vettet med, så egger den til å ødelegge det som ikke er gått med før, og det er sjelen. Drikken får en til å forsømme alle gode seder og de rette budord, legge seg etter synden og vende sinnet bort fra den allmektige Gud og alt det rette, og ikke tenke på noe av det en har gjort.
    Tenk nå på det, dere stordrikkere, når dere skilles samtidig fra drikken og livet, hvem det da vil være som griper sjelen deres. Tenk på hvor ulikt dette livet er det dere burde leve. I alle ting bør det være måtehold. Hærmenn skulle i fredstid være som lam, men i ufred ville som løver. Kjøpmenn og bønder skal også følge sin natur, vinne gods med rette, men også med arbeid, passe det med klokskap og gi det ut med gavmildhet. Og de som mindre er, de skal være takknemlige og hver tjene sin overmann med god vilje og etter evne.
Fra: Norges kongesagaer, bind 3. Gyldendal 1979.  
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 25.05.2007

© Cappelen Damm AS