Historikeren i arbeid

Når du ser på historieforskningen i dag, lurer du kanskje på hva eller hvem det er som har bestemt at det skal forskes på akkurat dette emnet. Hvem står egentlig bak og trekker i trådene? Svaret er at det kan være ulike interesser som ligger til grunn for forskningen. Ofte skiller vi mellom ”fri forskning” og ”oppdragsforskning”. Det sistnevnte kan være oppdrag for bedrifter, organisasjoner osv. Med ”fri forskning” tenker vi på for eksempel universitetsansatte som i større grad selv bestemmer hva de vil forske på.
 
I arbeidet med å beskrive og forklare fortiden tar historikere utgangspunkt i ulike perspektiver, som vi kan kalle utsiktspunkter mot historien. Det ene perspektivet kalles mikroperspektiv, og betyr at man går nært inn på historiske kilder som kan fortelle oss om konkrete hendelser og situasjoner. Det andre perspektivet kalles makroperspektiv, og brukes når man skal forklare de lange utviklingsprosessene i historien.
 
Ofte deler historikerne fortiden inn i ulike perioder. Hva slags periodebetegnelser man bruker, avhenger av hvilke sider ved fortiden man studerer. Ved inndelingen i perioder ser man på om hendelser utgjør noe nytt i forhold til det som kommer før og etter. Vi sier i denne sammenheng at historikere er opptatt av spørsmålet om brudd eller kontinuitet.
 

Problemstillinger

Ulike vitenskaper bruker ulike metoder. I for eksempel kjemi gjennomfører man eksperimenter. Noe lignende kan ikke historikerne gjøre. De arbeider i stedet med å finne svar på ulike problemstillinger ved å studere menneskers handlinger og utviklingsprosesser i samfunnet. Her er noen eksempler på problemstillinger: Hvorfor gikk Romerriket til grunne? Hvordan var det å være kvinne i Norge i vikingtiden? Hvilke konsekvenser fikk Svartedauden for jordeiere i Norge?
 

Hypoteser

Historikere har i utgangspunktet noen oppfatninger eller teorier om fortiden. Dette kalles hypoteser. Slike hypoteser må testes mot kildene man bruker. Da er det svært viktig at man ikke bare ser etter kilder som bekrefter hypotesen, men også etter kilder som avkrefter den. Man kan nemlig ikke trekke noen konklusjoner så lenge det finnes kilder som avkrefter hypotesen.
 
Historieforskningen må derfor bygge på en objektiv grunnholdning. Samtidig er objektivitet vanskelig å definere. En historiker kan både bevisst og ubevisst være påvirket av samfunnet og miljøet vedkommende lever i. Derfor kan historikerens egne interesser og holdninger påvirke valg av problemstillinger og hypoteser. Desto viktigere er det at selve forskningen gjennomføres etter nøytrale metodiske regler, og at man følger forskningsetiske normer som å være saklig, redelig og kritisk. 
 

Ulike typer forklaringer

Historikere kan ha ulike innfallsvinkler når de skal forklare hendelser i fortiden. De kan legge vekt på årsaker og virkninger, også kalt kausalforklaringer. Da legger man vekt på at ting skjer på grunn av ytre årsaker, og at hendelser på ett område også får virkninger på andre områder. Historikere kan videre legge vekt på hvordan menneskers motiver og ønsker skaper hendelser, noe som kalles motivforklaringer. Dessuten kan man vektlegge at hendelser oppstår for å fylle visse behov i samfunnet, såkalte funksjonsforklaringer.
Historiske forklaringer er imidlertid sammensatte. Derfor blir det utilstrekkelig å bruke bare én type forklaring uavhengig av andre. ( se oppgave om innbyrdestridene)
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 12.11.2009

© Cappelen Damm AS