Kildevurdering

Det er viktig å være kritisk til kilder. Historikere, og også du som elev, må derfor utøve det vi kaller kildekritikk. Det vil si at vi må finne ut hvor godt egnet en kilde er til å belyse en problemstilling. Det gjør vi ved å stille en rekke spørsmål til kildene, og analysere og sammenligne kildene for å se om de bekrefter eller avkrefter våre hypoteser (antakelser)

Noen kildekritiske spørsmål til hjelp i arbeidet

 

1.  Hva slags kilde er dette?

•          Er den talende eller stum?
•          Kan den brukes som beretning eller bare som normativ kilde, eventuelt begge deler?
•          Er det en primærkilde eller sekundærkilde?
•          Hva har vært kildens opprinnelige funksjon eller hensikt?

2.  Opphavsperson, tidspunkt og innhold

•          Når er kilden fra?
•          Hva forteller kilden oss som levning?
•          Hvis kilden kan brukes som beretning:
-           Hva forteller den om?
-           Er kilden førstehåndsberettende eller andrehåndsberettende?
-           Hvilken avstand i tid er det mellom hendelsen og tidspunktet der beretningen er avgitt?
•          Hva vet vi om opphavspersonen?
-           Hvem er opphavet til kilden?
-           Hvilken kunnskap har kildens opphavsperson om hendelsen eller temaet?
-           Hvilket ståsted eller hvilken rolle har kildens opphavsperson i forhold til hendelsen eller temaet som omtales?
 

3.  Hvor pålitelig er kilden?

•          Kilden brukt som levning:
-           Er det grunn til å tro at kilden er ekte?
-           Er kilden riktig lokalisert og datert?
-           Er opphavspersonen den vedkommende gir seg ut for å være?
-           Hvilken betydning har det at det er en primærkilde/sekundærkilde?
 
•  Kilden brukt som beretning:
-           Hvor nær i tid er kilden til hendelsen den beretter om?
-           Er det indre sammenheng i beretningen?
-           Er beretningen balansert eller tendensiøs (at opphavspersonen prøver å styre vår oppfatning i en bestemt retning)?
-           Hvor sannsynlig er beretningen?
 
•  I hvilken grad er det samsvar mellom informasjonen vi får i denne kilden kontra andre kilder om det samme emnet eller den samme hendelsen?
 

4.  I hvilken grad er kilden egnet til å besvare problemstillingene våre?

•   Klarer den å gi oss troverdige og tilstrekkelige svar?
 

Bilder som historisk kilde

Blant de talende kildene finner vi også bilder. Her er et forslag til framgangsmåte når vi arbeider med bilder som kilder:

 1. Bildets opphavssituasjon

•  Hvem har tatt/laget bildet?
•  Hvor, når, og på oppdrag fra hvem er bildet produsert
      (oppdragets historiske kontekst)?
•  Hvilken historisk hendelse viser bildet (innholdets historiske kontekst)?

2. Bildets denotative innhold

•  Hva kan vi konkret lese ut av bildet (innhold og form)?
 

3.   Bildets konnotative innhold

•   Hvilke assosiasjoner vekker bildet i oss?
•   Hvilke tanker, følelser, oppfatninger eller holdninger har man gjennom bildet ønsket å framkalle?
•   Hva forteller dette oss om tiden det er fra (bildet tolket som levning)?
•   I hvilken grad kan bildet også brukes som beretning?
 
 
 
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 16.04.2007

© Cappelen Damm AS