Sammedrag: Senmiddelalder

Senmiddelalderen er vanligvis blitt framstilt som en nedgangstid i norsk historie.
  • Landet ble hjemsøkt av pesten.  – en epidemi av uante dimensjoner.
  • Økonomisk sett festet tyske hansakjøpmenn grepet om norsk utenrikshandel.
  •  Det selvstendige norske riket gikk i oppløsning.

SENMIDDELALDEREN (ca. 1350–1536)

PESTEN

Hvorfor kom pesten til Europa og Norge? For Magnus Eriksson var svaret selvfølgelig: Gud hadde sendt den som straff for menneskenes synder. Det gjaldt derfor å vise sitt sanne kristne sinnelag overfor Gud, så hans vrede stilnet.
 
  • En grunn til at pesten brøt ut, kan være at Europa var overbefolket. I nesten tusen år hadde folketallet steget jevnt og trutt. På begynnelsen av 1300-tallet så man tegn på at taket var nådd for hvor mange mennesker jorda kunne livberge. ”Løsningen” på overbefolkningsproblemet ble pesten, som reduserte folketallet slik at folk kunne klare seg på de ressursene som fantes.
  • Det at folketallet sank så drastisk, kan tyde på at det ikke er ressurstilgangen som setter begrensninger for hvor stor befolkningsmengden kan bli, men hvilke epidemier den utsettes for.
 

 PESTENS VIRKNINGER

Kirken ble særlig hardt rammet av pesten av to grunner. Den første var at prestene gav døende den siste olje og derfor var spesielt utsatt for smitte. Den andre grunnen var at kirken var landets største godseier. Den fikk derfor merke konsekvensene av landskyldfallet særlig hardt. Likevel klarte kirken seg relativt godt gjennom pestepidemiene.
 
  • Etter 1350 ble den lokale administrasjonen forandret, dels som følge av befolkningsfallet, dels fordi kongen flyttet ut av landet. Norge hadde i høymiddelalderen vært inndelt i om lag 50 sysler. I senmiddelalderen ble syslene omdannet til len.
  • Pestepidemiene ble mindre alvorlige utover på 1500- og særlig 1600-tallet. Den viktigste årsaken var sannsynligvis at statsmakten etter hvert kom på banen for å begrense spredningen av pesten.
  • På generelt grunnlag kan det være grunn til å være skeptisk til at det skal ha strøket med så mange flere i Norge enn i nabolandene. Det er grunn til å være varsom med å sidestille dette med ”Norges nedgang”.
  • Nå var det plutselig rikelig med jord. Folk flyttet til sentrale strøk, og den dårligste jorda ble forlatt. Ødegårder ble slike forlatte gårder kalt. Rundt 1500 regner man med at omtrent 60 % av norske gårdsbruk lå øde.
 
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 15.04.2007

© Cappelen Damm AS